Per Solrud

Musikken holder oss friske i kropp og sjel

– og gir oss gode vennskap.

– Jeg ble født sommeren 1944 på et lite småbruk i Ytre Rælingen, og mitt første møte med musikk var bestemors salmesang. Hun kunne de fleste utenat, og jeg husker hun sang til morgenandakten hver dag. En stor inspirasjonskilde for en guttunge som ennå ikke hadde begynt på skolen.

I 10 årsalderen flyttet vi til Øvre Rælinge, jeg begynte på en større skole og ble med i skolekorpset. Her traff jeg også Bjørn, Hildes far, og hans onkel Andreas som var dirigent i korpset i flere år. 

Det ble trommer for meg, og jeg hadde en dyktig læremester som ga meg grunnlaget. Resten var jo øving og trening, og det utviklet seg til mitt første møte med et ordentlig band i 1961. Jeg ble «headhuntet» til The Pilots fra Rælingen. The Shadows var forbildet for alle unge musikere, og det var bare å terpe og trene på alle detaljer i låtene. The Pilots vant Akershusmesterskapet for shadowband høsten 1963 på Finstadbru i Blaker. Dette var sterkt for oss gutta – som ingen hadde hørt om. Det ble mye spillejobber og reising, og litt for hektisk etterhvert, og jeg tok en pause fra bandlivet. 

Jeg fullførte læretida som fotograf, men fortsatte med musikk i voksenkorps, og på 70 tallet var jeg i full gang igjen. Det ble musikk i danseband, og ikke minst i Lillestrøm Trekkspillklubb. Jeg fikk bred erfaring i ulike sjangere. Ikke minst gammeldans og plateinnspillinger, noe som ga meg både god erfaring fra denne sjangeren og ikke minst gode venner. For 30 år siden ble jeg også hektet på sang i kor og er fortsatt aktiv i sangkoret Skøyern. 

Jeg har alltid har vært svak for jazz, og og jeg har vært heldig å få spille sammen med mange dyktige musikere som behersker denne musikken, som igjen går inn i andre sjangere som gospel og blues. Jeg har også vært inspirert av Chicago, Blood Sweat and Tears og Stevie Wonder, Santana, – og ikke minst Frank Sinatra og Count Basie på jazzsiden. På folkemusikksiden er det jo Jan Johansson og søsknene Bremnes fra nord er jeg også glad i. Altså er jeg altetende musikalsk sett.

I min pensjonisttilværelse har jeg mange prosjekter. Alt fra underholdning på sykehjem med gruppa Odd & Vi til bluesrockbandet Fettnok, og notekunnskapene holdes ved like i Follo Seniororkester hvor vi er over 50 oppgående musikere. De eldste er over 80 år og beviser at musikk ikke har aldersgrense. De siste 10 år har vi også hatt et prosjektkorps i Ytre Rælingen, Nordby Tut & Blæs, og vi møtes og spiller i 17. mai-toget på Nordby Skole.

Lillestrøm Jazzklubb har blitt en viktig inspirator de siste årene, og jeg er aktivt med her og hjelper til med arrangementene på Lillestrøm Kultursenter. Her har jeg også fått tørket støvet av mitt ærverdige vintage Ludwig trommesett, og vikarierer med Oldtimers som har vært en institusjon i storbandsammenheng på Romerike i over 50 år.

Så spiller jeg perkusjon i Trolltind. Eller som vi sier, «fargelegger» lydbildet, i denne folkrockgruppen som presenterer Torbjørns uutømmlige kilde av egenkomponert musikk. Dette blir bare bedre og bedre, og er nå en flott samling av topp musikere. Her er det inspirasjon i bøtter og spann, og for meg er det en stor ære å få bidra. Målet er å få til flere konserter, gjerne i forskjellige miljøer, men Trolltind passer nok best i en lydhør forsamling, fordi tekstene er viktige.