Mattias Ensrud
Livet som en musikalsk reise
Mor og Far lyttet til både til klassisk musikk, jazz, visesang og annet. Pappa spiller fiolin, mamma piano og begge synger. Så da jeg skulle begynne på den kommunale musikkskolen, bli det cello. Jeg bar med meg Celloen på bussen, frem og tilbake til byen, og det var ikke få ganger jeg måtte overtales for å komme meg avgårde. Samtidig var jeg også med i et barnekor i menighetens regi, men etterhvert kom jeg til en korsvei. Enten måtte jeg kjøpe min egen Cello og satse, – eller kutte ut. I denne tiden hadde jeg prøvd meg litt på bass fordi det trengtes en i kompet til barnekoret. Så når jeg endelig var 15, ble Celloen byttet ut med el-bass.
Senere, over i ungdomskoret ble sang og lydteknikk det viktigste. Nå ble det mere øving med trommer og bass etter skoletid, og miksing og opptak i helger og noen kvelder. Litt konkuranser med ad hoc band, noen innhopp (og raske uthopp) med althorn i messingblåsorkester ble også en erfaring. Litt turnevirksomhet som lydtekniker og litt lystekniker har jeg også i minneboken.
10 år senere ble det igjen aktuelt med bass, også denne gangen i menighetsmiljø. Firemannsband med et kor, musikaler og juleforestillinger. Største scene ble Hamar med 1000-1500 i salen. Minste et kafelokale i Oslo med 4 tilhørere.
Som bassist er man litt som limet mellom akkorder, melodier og pulsen i musikken. Som lydtekniker opplever jeg det som tilfredsstillende når bassisten virkelig kan fungere som fundament og bæring i lydbildet. Så når jeg spiller selv prøver jeg å være noe som de andre kan hvile på og arbeide ut fra.
I ungdomstiden lyttet vi mye på instrumentalmusikk, som Mezzoforte og Casiopeia. Men også artister og band som Gloria Estefan, Lava, Imperials, Boz Scaggs, Guns N' Roses, Andrae Crouch, WhiteHeart, Edin & Ådahl, Roland Utbult, Björn J:son Lindh, Abba med Michael B. Tretow i spissen og Electric Banana Band. Og massevis med andre band, artister og musikere!
Mye er utenfor mainstream, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for musikk som kan spilles høyt og som får pulsen igang. Skulle jeg nevne musikalske opplevelser som har satt spor, kan jeg bare gå tilbake til sist søndag: "Bred Dina Vida Vingar" av Lina Sandell. Rørt til tårer! En annen opplevelse som ikke slipper taket var med i Karlstad Undomsfilharmonsike Orkester. Det er en ubeskrivelig stemning når et orkester med 100 musikere spiller sammen i harmoni, og du sitter midt i musikken!
En annen opplevelse var å skru lyden for Cindy Peters. Når de også var fornøyde, ble det en veldig vellykket kveld. I andre enden av skalaen ligger bakgårdskonsertene med Erland Hagegård og Cornelis Wreesvijk i Karlstad. På grunn av dårlig vær måtte vi rigge ned utescenen og bære alt utstyr opp i Aulaen på den videregående skolen mens folk satt i salen og ventet.
Det har vært på mange prosjekter og ulike roller gjennom årene.
Jeg trives når bandet er strukturert og velfungerende, og hvor det ikke bare spilles coverlåter. All ære till cover, men egen musikk, slik som Trolltind har gjennom Torbjørns låter og Hildes og andres bidrag, er veldig spennende. Jeg er nyskjerrig på fremtiden, hvor veien med Trolltind vil gå, og føler meg priviligiert som får lov å være med på denne reisen.